When the Animals Come to Us - Gary Lawles

When the animals come to us,
asking for our help,
will we know what they are saying?
When the plants speak to us
in their delicate, beautiful language,
will we be able to answer them?
When the planet herself
sings to us in our dreams,
will we be able to wake ourselves,
and act?

Gary Lawles 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeg lager (også) egen te

Bilde
Som liten elsket jeg å spise ting jeg fant i naturen, enten det var bær eller "surablader" som var noe barna i Kirkenes spiste og som vokste overalt (jeg bodde i nord fra jeg var 6 til 10 år). Jeg likte også ideen om å spise egenfisket fisk, men kan ikke huske å ha fått en eneste, til tross for tallrike forsøk. Jeg maste på Frøydis om at hun skulle skrive et blogginnlegg om å lage egen te, fordi jeg hadde så lyst til å begynne med det selv. Inspirert av henne, lagde jeg te av kinesisk mynte og bringebærblader: Man kan bruke både ferske og tørkede blader. Teen ble mild, men veldig god. Elsker myntete, hater unødvendig emballasje. Redaktøren i BLA, Ulla Svalheim, gjorde meg oppmerksom på at man også kan lage te av hylleblomster. Og det viste seg at samboeren min eier en dehydrator...?? Bringebærblader og hylleblomster tørker seg i 40 grader i 12 timer for at jeg skal ha god te i høst. Nydelige, små glasskrukker fant jeg også. Det blir e...
Les mer

En motvillig kjøkkenhagekonvertitts betroelser

Bilde
Gjesteinnlegg av Hilde Susan Jægtnes, surrealist og pragmatisk frilansforfatter * Jeg går alltid i vranglås når folk vil definere meg som kvinne, eller noen med utpreget kvinnelige interesser. Ikke fordi jeg føler meg undertrykket eller undervurdert, men fordi jeg ikke har lyst til å gjøre noe eller interesse meg for noe som jeg ikke har valgt hundre prosent selv. Derfor har jeg nesten hele livet vært i opposisjon til det jeg har oppfattet som kvinnelige aktiviteter: a) matlaging b) strikking/sying/håndarbeid c) hagearbeid Med mine to brødre vokste jeg opp med gutteleker og jenteleker side om side. Jeg lekte med Barbie (som ofte ble kidnappet og deretter enten reddet av Ken eller drept) og babydukker med stive hoder, armer og bein og lealause torsoer (som jeg kledde på, skiftet bleier på, ga flaske til og så videre – dette fremsto som monotont og kjedelig da jeg ble åtte år, samme år jeg begynte å skrive poesi). Samtidig lekte jeg med Lego, Playmobil og Matchbox-bi...
Les mer

Bien som overlevde

Bilde
Gjesteinnlegg av forfatter Heidi Sævareid Da jeg skulle låse opp sykkelen min i dag, oppdaget jeg en bie som krøp rundt på sykkelstativet. Den så puslete ut, og lettet ikke selv om jeg stakk fingeren nesten helt borti. Antagelig kom den fra bikubene på taket til markedet like ved . Jeg bor i Bristol – et sentrum for Urban Pollinators Project , men selv om det finnes flere bier her enn i mange andre byer, var jeg fast bestemt på å redde akkurat denne bien. Det var hjerteskjærende å se hvordan den strevde med å lette. Jeg husket humletipset som har gått viralt i flere omganger siden det først ble lagt ut i 2015, så jeg løp tilbake til stamkafeen min for å be om sukkervann og aller helst også litt bananskall, som ble anbefalt i det virale innlegget. Den hyggelige baristaen Sam hadde selv reddet en bie med sukkervann, så han var ikke sen om å løse opp litt sukker i vann og skrelle bananen han hadde tatt med til lunsj. Jeg fortet meg tilbake til sykkelstativet, men da satt bien på as...
Les mer