Røde damer, grønt liv.

Som liten elsket jeg å spise ting jeg fant i naturen, enten det var bær eller "surablader" som var noe barna i Kirkenes spiste og som vokste overalt (jeg bodde i nord fra jeg var 6 til 10 år). Jeg likte også ideen om å spise egenfisket fisk, men kan ikke huske å ha fått en eneste, til tross for tallrike forsøk. Jeg maste på Frøydis om at hun skulle skrive et blogginnlegg om å lage egen te, fordi jeg hadde så lyst til å begynne med det selv. Inspirert av henne, lagde jeg te av kinesisk mynte og bringebærblader: Man kan bruke både ferske og tørkede blader. Teen ble mild, men veldig god. Elsker myntete, hater unødvendig emballasje. Redaktøren i BLA, Ulla Svalheim, gjorde meg oppmerksom på at man også kan lage te av hylleblomster. Og det viste seg at samboeren min eier en dehydrator...?? Bringebærblader og hylleblomster tørker seg i 40 grader i 12 timer for at jeg skal ha god te i høst. Nydelige, små glasskrukker fant jeg også. Det blir e

Ifølge Naturvernforbundet kaster vi 230 000 tonn spiselig mat årlig . Dette er en enorm og unødvendig kilde til CO2-utslipp, så jeg prøver å ikke kjøpe nye klær og spise opp maten som er i kjøleskapet. Da jeg kom hjem fra jobb (jeg ukependler) for å ha ferie fant jeg en bunt med litt myke og gamle gulrøtter: Gamlingene Jeg hadde ikke lyst til å spise dem, jeg innrømmer det, så jeg googlet om de kunne syltes, og det kunne de!  Jeg hadde også noe jalapeno i skapet etter siste taco-kveld. Jeg skjærte og kuttet mens jeg så Ingmar Bergman-filmen " Sånt händer inte här" (1950). Jeg tjuvsmakte, og de var kjempegode! Husk at reddikblader kan spises også! Jeg stekte mine til vegetar-burgeren senere på kvelden.

Gjesteinnlegg av Nils-Øivind Haagensen, poet og redaktør. VET VI En gang imellom må noen si: Jeg vil rydde et hav for deg. Ellers går det ikke.