Enda et forsøk på å redusere plastsøppel

Aldri prøvd dette før! Går det at ny salat vokser
ut av gammel stilk??

Ser ut til at det skjer noe her, ja. Men de er
også litt brune og rare og jeg byttet vannet,
fordi det var lysegrønt.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bien som overlevde

Bilde
Gjesteinnlegg av forfatter Heidi Sævareid Da jeg skulle låse opp sykkelen min i dag, oppdaget jeg en bie som krøp rundt på sykkelstativet. Den så puslete ut, og lettet ikke selv om jeg stakk fingeren nesten helt borti. Antagelig kom den fra bikubene på taket til markedet like ved . Jeg bor i Bristol – et sentrum for Urban Pollinators Project , men selv om det finnes flere bier her enn i mange andre byer, var jeg fast bestemt på å redde akkurat denne bien. Det var hjerteskjærende å se hvordan den strevde med å lette. Jeg husket humletipset som har gått viralt i flere omganger siden det først ble lagt ut i 2015, så jeg løp tilbake til stamkafeen min for å be om sukkervann og aller helst også litt bananskall, som ble anbefalt i det virale innlegget. Den hyggelige baristaen Sam hadde selv reddet en bie med sukkervann, så han var ikke sen om å løse opp litt sukker i vann og skrelle bananen han hadde tatt med til lunsj. Jeg fortet meg tilbake til sykkelstativet, men da satt bien på as...
Les mer

Å plante et tre

Bilde
Da Joanna spurte om jeg ville være med på å lage blogg om klima og klimaangst sa jeg ja med én gang. Jeg er kronisk syk, med både borreliose og post commotio syndrom (såkalt "langvarig hjernerystelse"), og har få krefter og lite å gi. Men akkurat dette er så viktig at jeg ikke trenger å nøle. Hvis jeg har noen krefter å bruke vil jeg bruke dem på dette. Jeg har bekymret meg om klimaet siden jeg var barn, og jeg bekymret meg faktisk så mye for det i oppveksten at jeg ble nødt til å filtrere det vekk da jeg ble eldre, fordi jeg ikke hadde nok redskaper å takle det med. I mai i fjor skjønte jeg alvoret av plastavfall og -forurensning og begynte å leve mer avfallsfritt. I februar i år meldte jeg meg inn i Extinction Rebellion, et par måneder etter at den norske avdelingen ble opprettet. Men det var ikke før nå i april, da jeg hørte på den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg holde en tale i Berlin, at alvoret virkelig sank inn over meg. Jeg har, som Joanna skrev, visst om fak...
Les mer

En motvillig kjøkkenhagekonvertitts betroelser

Bilde
Gjesteinnlegg av Hilde Susan Jægtnes, surrealist og pragmatisk frilansforfatter * Jeg går alltid i vranglås når folk vil definere meg som kvinne, eller noen med utpreget kvinnelige interesser. Ikke fordi jeg føler meg undertrykket eller undervurdert, men fordi jeg ikke har lyst til å gjøre noe eller interesse meg for noe som jeg ikke har valgt hundre prosent selv. Derfor har jeg nesten hele livet vært i opposisjon til det jeg har oppfattet som kvinnelige aktiviteter: a) matlaging b) strikking/sying/håndarbeid c) hagearbeid Med mine to brødre vokste jeg opp med gutteleker og jenteleker side om side. Jeg lekte med Barbie (som ofte ble kidnappet og deretter enten reddet av Ken eller drept) og babydukker med stive hoder, armer og bein og lealause torsoer (som jeg kledde på, skiftet bleier på, ga flaske til og så videre – dette fremsto som monotont og kjedelig da jeg ble åtte år, samme år jeg begynte å skrive poesi). Samtidig lekte jeg med Lego, Playmobil og Matchbox-bi...
Les mer